Overordnede føringer

Bakgrunnen for utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (IS-2826, ISBN: 978-82-8081-601-6) er Opptrappingsplanen for rusfeltet, Prop. 15 S (2015–2016) hvor det står følgende: «I et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet skal det utarbeides en revidert veileder «Fra bekymring til handling». Målet er en kortfattet veileder med kunnskapsbaserte anbefalinger til kommunen for å styrke oppdager- og handlingskompetansen i alle ledd og sektorer. Den vil hovedsakelig innrette seg mot oppdager- og handlingskompetanse overfor barn, unge og foresatte.»

Målet med retningslinjen er at anbefalingene styrker oppdager- og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen, slik at utsatte barn og unge oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging.
Retningslinjen vil ha en allmenn innfallsvinkel, slik at den vil ivareta alle barn og unge med mål om å nå utsatte barn og unge.

Identifisering og tiltak knyttet til gravide er ivaretatt i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.
Når det gjelder andre retningslinjer og veiledere til de ulike sektorene, vises det til nettstedene til de seks direktoratene som står bak retningslinjen.

Målgruppen for retningslinjen er:

• kommunens politiske og administrative ledelse
• ledere og ansatte i barnehage og skole
• ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer
• barn og unge mellom 0-24 år og deres foreldre

Retningslinjen retter seg også til samarbeidspartnere som politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre som jobber med barn og unge.

I Moss oppvekstportal brukes retningslinjens begreper:

«Barn og unge» brukes om alle under 18 år. Dette gjelder også unge inntil 23 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år. 

«Utsatte barn og unge» er barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering (Strategi 0-24 samarbeid, 2018) 

«Foreldre og foresatte» brukes om mor, far, eller andre som har daglig omsorg/foreldreansvar for barnet eller ungdommen.

«Bekymring» brukes om en skjønnsmessig vurdering basert på kjente beskyttelses- og risikofaktorer og tegn som gir grunnlag for bekymring. Begrepet defineres annerledes under barnevernloven, hvor det vises til kriterier for meldeplikten til barnevernet ved bekymring.

«Risikofaktorer» er forhold som øker risikoen for at barn og unges utvikling hindres eller hemmes, og kan være knyttet til barnet selv, til foreldre og/eller miljøet for øvrig. Tilsvarende brukes «beskyttelsesfaktorer» om forhold som demper risikoen for å utvikle problemer når risikofaktorer er til stede, som for eksempel positive familiemessige forhold (Helsedirektoratet, 2018).

• Omsorgssvikt innebærer at et barns grunnleggende fysiske, psykiske, emosjonelle eller medisinske behov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av omsorgspersonene, slik at barnets helse, utvikling eller trygghet kan bli skadet.

• Atferdsvansker kjennetegnes av vedvarende atferd som bryter med aldersadekvate normer og forventninger, og som påvirker barnets sosiale, emosjonelle eller skolemessige fungering.

Moss kommune skal gjennom tidlig innsats, helhetlig samarbeid og kunnskapsbaserte tiltak bidra til at alle barn og unge utvikler seg under trygge oppvekstvilkår, og får nødvendig hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig, for å forebygge omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker.

Slik vil vi ha det:

Ansatte som møter barn, unge og familier skal ha nødvendig kompetanse, støtte og verktøy til å tidlig identifisere bekymringer og kartlegge beskyttelses- og risikofaktorer. Sentrale arenaer er de universelle tjenestene helsestasjon, barnehager og skoler.

Slik gjør vi det:

• oppdagerverktøyet i Tidlig på! benyttes som støtte i identifisering av utsatte barn, vurdering og kartlegging
• ansatte kjenner tegn på omsorgssvikt, vold, psykisk uhelse, rusproblemer, skolefravær og andre forhold som kan påvirke barns trivsel og utvikling
• barnets stemme og perspektiv vektlegges i tråd med prinsippene i Barnets behov i sentrum (BBIS)
• barn som pårørende, traumebelastede barn og andre sårbare grupper identifiseres tidlig

Slik vil vi ha det:

Barn, unge og familier skal få rask tilgang til relevante tjenester og tiltak ut fra sine behov.

Slik gjør vi det:

• ansatte finner enkelt relevante tiltak gjennom oppvekstportalens tiltaks- og tjenesteoversikt
• tiltak velges på bakgrunn av identifiserte behov og risikofaktorer
• hjelpen skal være minst mulig inngripende og gis så tidlig som mulig
• familier opplever helhetlige og koordinerte tjenester

Slik vil vi ha det:

Kommunens tjenester skal samarbeide slik at barn og familier opplever én kommune og ikke flere separate tjenester.

Slik gjør vi det:

• roller og ansvar i det forebyggende arbeidet er tydelig beskrevet i Moss oppvekstportal
• ansatte kjenner hverandres oppdrag, ansvar og tilbud gjennom verktøyene i Tidlig på!
• tverrfaglig samarbeid skjer systematisk og på et tidlig tidspunkt
• samarbeidsmodellen i verktøyet Veiviser, samhandlingsressurser og metoder beskrevet i Moss oppvekstportal brukes aktivt

Slik vil vi ha det:

Kommunens forebyggende arbeid skal bygge på forskning, erfaring og oppdatert kunnskap om barns utvikling og risikofaktorer.

Slik gjør vi det:

• Kunnskapsmodellen ‘Barnets behov i sentrum’ (BBIS) legges til grunn som felles faglig rammeverk
• ansatte har tilgang til oppdaterte fagressurser gjennom Tidlig på!
• forebyggende tiltak vurderes og utvikles på bakgrunn av dokumentert kunnskap
• kommunen følger med på utviklingstrekk og risikofaktorer i barn og unges oppvekstmiljø

Slik vil vi ha det:

Moss oppvekstportal – Tidlig på! skal være kommunens felles inngang til informasjon, ressurser og verktøy i det forebyggende arbeidet rundt barn, unge og familier, og supplere og understøtte faglig praksis og øvrige kommunale systemer.

Slik gjør vi det:

• planens innhold videreutvikles kontinuerlig i takt med nye behov og erfaringer
• informasjon om tjenester, tiltak og samarbeidsformer holdes oppdatert fortløpende
• ansatte alltid har tilgang til gjeldende rutiner, veiledere og verktøy
• portalen legger til rette for tilnærmet lik praksis på tvers av tjenester og fagområder

• Barnekonvensjonen
  Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale mellom nesten alle land i verdenen. Den gir barn egne rettigheter. Her er en versjon av Barnekonvensjonen hentet fra barneombudet, og her er en versjon for barn og unge: Barnekonvensjonen i enkel versjon .

• Barnelova
  Dette er en norsk lov om rettsforholdet mellom barn og foreldre. Den inneholder blant annet regler om hvem som regnes som foreldre til et barn, foreldreansvaret, samværsrett og om barns rettigheter.
  
  

Nasjonale faglige retningslinjer og Nasjonale faglige råd (helsedirektoratet)

Nasjonale faglige retningslinjer blir gitt på områder med behov for nasjonal normering. Dette er gjerne på problemstillinger der det er stor faglig uenighet og/eller stor variasjon i praksis.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler relatert til pasienter og befolkning.

• Svangerskapsomsorgen – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Barselomsorgen (HØRINGSUTKAST) – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Barn født premature og andre nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger – oppfølging og samarbeid etter utskrivelse fra nyfødtavdeling (HØRINGSUTKAST) – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Barnevern – tverrfaglig helsekartlegging – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Palliasjon til barn og unge – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) – Helsedirektoratet (retningslinje)

• Skjermbruk blant barn, unge og foresatte – Helsedirektoratet (råd)

• Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet – Helsedirektoratet (råd)

• Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging – Helsedirektoratet (råd)

Nasjonal veileder (helsedirektoratet)

Nasjonale veiledere inkluderer blant annet veiledere til lov og forskrift, prioriteringsveiledere, samt veiledere knyttet til bruk av e-helsestandarder og kodeverk for digital samhandling.

• Pårørendeveileder – Helsedirektoratet (nasjonal veileder)

• Pårørendes rettigheter i psykisk helsevern – Helsedirektoratet (veileder til lov og forskrift)

• Psykisk helsearbeid barn og unge – Helsedirektoratet (nasjonal veileder)

• Psykisk helsevern for barn og unge – Helsedirektoratet (prioriteringsveileder)

• Ivaretakelse av etterlatte etter selvmord (nasjonal veileder)

• Forebygging av kjønnslemlestelse – Helsedirektoratet (nasjonal veileder)

• Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator – Helsedirektoratet (nasjonal veileder)

Nasjonale pasientforløp og pakkeforløp (helsedirektoratet)

Nasjonale pasientforløp og pakkeforløp beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Forløpene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale faglige råd der det finnes, alternativt på best tilgjengelig kunnskap og faglig konsensus.

• Psykiske lidelser – barn og unge – Helsedirektoratet (nasjonalt pasientforløp)

• Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus – Helsedirektoratet (forløp)

Andre forløp og veiledere

• Nasjonalt forløp for barnevern – implementering og erfaringer | Bufdir

• Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – regjeringen.no

• Tidlig samtale om alkohol og levevaner – Veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen.pdf

• Nav – Barnets beste – en veileder for deg som jobber i Nav.

Nasjonale satsninger / prosjekter

• Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge – Helsedirektoratet

• Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) – Helsedirektoratet

• DigiUng – Helsedirektoratet

• Alvorlig sykt barn – Helsedirektoratet

• Lov om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)
  Lovendringer gjeldene fra 1. august 2022 med nye bestemmelser om samarbeid, samordning og barnekoordinator i 14 velferdstjenestelover.

• Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.
  Nasjonal veileder som omtaler ansvar og plikten til å samarbeide på system- og individnivå og samordning slik det er presisert i følgende lover vist i denne oversikten:

• Barnevern og helse-og omsorgstjenestenes – samarbeid til barnets beste
  Et rundskriv som avklarer ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide både generelt og i enkeltsaker innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt

• Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen
  Veileder som tar for seg reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt innenfor de fleste forvaltningsområdene:

• Taushetsplikt og opplysningsplikt – Helsedirektoratet
  Veileder til lov og forskrift, som omtaler taushetsplikt til helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgtjenesten.

• Foreldres tilgang til barns digitale innbyggertjenester fra helse og omsorgstjenesten – Helsedirektoratet (nasjonal veileder)

• Avvergingsplikten
  I Norge har alle en lovpålagt plikt til å handle ved kjennskap til alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep mot barn. Avvergingsplikten gjelder alle – både deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt, og deg som privatperson.
  

Kommuneplanens samfunnsdel har tre innsatsområder og hovedmål.

1. Levekår og folkehelse
   Hovedmål: I Moss er alle inkludert og opplever tilhørighet, trygghet og mestring
2. Verdiskaping og kompetanse
   Hovedmål: I Moss har vi et bærekraftig næringsliv med nyskaping og høy arbeidsdeltakelse for alle grupper av befolkningen
3. Klima og miljø
   Hovedmål: I Moss tar vi ansvar for våre ressurser, vår natur og det globale klimaet slik at framtidens generasjoner kan ha minst like god livskvalitet som oss

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) pålegger kommunen å ha oversikt over befolkningens helsetilstand, og de positive og negative faktorer som påvirker denne. Blant annet vektlegges det at oversikten skal ligge som grunnlag for kommunenes planlegging og styring, herunder planstrategi. Moss kommunes oversikt over befolkningens helsetilstand inngår i kunnskapsgrunnlaget.

I vårt kunnskapsgrunnlag presenterer vi statistikk og data om Moss kommune. Formålet har vært å samle kunnskap som er nyttig og relevant for både innbyggere, administrasjon og politikere.

Folkehelseoversikt – mangfoldige Moss

• Økonomiplan 2025-2028
  Økonomiplanen er den overordnede operative delen av kommunens planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et fireårs perspektiv) og gjennom årsbudsjettet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom kommunestyrets vedtak.

• Leveår og livskvalitet i et livsløpsperspektiv 2020-2032
  Målet med kommunedelplanen er å samle Moss kommune på tvers av sektorer, organisasjoner og fagmiljø, med hensikt å utvikle en felles forståelse og retning i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å løse levekårsutfordringer i kommunen.

• Medvirkningsplan 2024-2030
  Medvirkningsplanen omhandler medvirkning på system- og gruppenivå. Planen er et internt styringsverktøy for hvordan Moss kommune skal arbeide med involvering, medvirkning og samskaping.

• Boligpolitisk plan 2024-2035
  Bolig handler om livskvalitet, folkehelse og sosial bærekraft. Boligpolitisk plan har fire satsingsområder: Et variert boligtilbud, inkluderende nærmiljøer, boligsosialt arbeid og universell utforming.

• Strategisk plan for kommunalområdet kultur, oppvekst, aktivitet 2026-2029
  Strategiplanen beskriver fire satsingsområder som støtter kommunalområdet kultur, oppvekst og aktivitet ambisjon om å i fellesskap bidra til deltakelse for alle, like muligheter og varig endring av rotårsakene til utenforskap.

• Kommunalt forbyggingsprogram for barn og unge – Hovedportal
  Moss kommune har i 2026 startet utvikling av forebyggingsprogrammet gjennom bruk av en ny, tverrsektoriell tilskuddsordning. Formålet er å styrke kommunens arbeid med å sikre gode oppvekstsvilkår og forebygge utenforskap blant barn og unge, gjennom helhetlige og forebyggende tiltak på tvers av tjenester.

• SLT handlingsplan 2025-2028
  Handlingsplanen er en videreutvikling av det rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidet mellom kommunale enheter, politi og andre statlige og fylkeskommunale organer, samt frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv gjennom SLT-modellen.

• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen 2022 – 2025
  Handlingsplanen skal være et verktøy for å styrke og samordne innsatsen mot vold i nære relasjoner i kommunene Våler, Råde og Moss
  
• Strategisk plan for pårørendearbeid 2022-2026
  Plan for pårørendearbeid for kommunalområdet helse og mestring, som gir informasjon om satsningsområdene til ansatte og innbyggerne i kommunen.

• Strategisk plan for psykisk helse i Moss kommune 2023-2027
  Kommunalområdet kultur, oppvekst, aktivitet har ansvar for kommunens tilbud til barn og ungdom med psykiske utfordringer, plager og lidelser. Moss kommunes tilbud om psykiske helsetjenester til barn og unge er derfor ikke inkludert i denne planen

• Barnehageplan – Hovedportal
  Barnehageplanen er en tematisk fagplan som inngår i Moss kommunes planstrategi. Planen legger vekt på barnehagens betydning for levekår og livskvalitet, kunnskaps- og ferdighetsdanning.
  Barnehageplanen omfatter både kommunal og privat del av sektoren i kommunen

• Strategisk plan for enhet skole – Hovedportal
  Den overordnede målsetningen for enhet skole er: Trygge elever som føler mestring sosialt og i fag, og som blir godt rustet til å gjennomføre og bestå videregående skole.